Her har jeg brukt det jeg har lært (fra sist innlegg)  i en annen oppgave. Kult?

Nye kunnskaper i photoshop

I dag har vi lært diverse teknikker og kjekke ting i photoshop og på macen generelt. Her er et bilde jeg har redigert veldig raskt ved bruk av hva vi har lært:

 

Jeg har brukt 'elleptical marquee tool' i photoshop for å markere ansiktet, deretter har jeg valgt 'inverse' slik at jeg kunne redigere på bakgrunnen; alt som var rundt sirkelen. Jeg har både gjort resten av bildet mørkere, i tilleg til at jeg har lagt et filter over det. Filteret jeg valgte stillte jeg slik at lyset kom ovenfra, i den retingen miren min ser. Deretter har jeg malt over med litt svak opasitet mormoren min, slik at det ser ut som hun går litt mer sammen med bakgrunnen.

Disse teknikkene er kjekke å kunne. Selv om dette bildet ser veldig amatørmessig ut fordi det bare var en prøve, kan man faktisk gjøre mye utrolig med disse verktøyene. Har du f.eks. sett bilder som dette før, så kan vi her i 3stf nå én av oppskriftene på det.

Mitt beste bilde

- More than a thousan words -

Dette bildet ble jeg helt forelsket i da jeg begynte å redigere det. Jeg syntes det var så interessant. Jeg har vært frem og tilbake om hvilket utsnitt jeg skulle velge, og det var ikke før i siste liten jeg klarte å bestemme meg for at dette utsnittet var det riktige. Tidligere har jeg hatt med mer av jentas ansikt, noe som egentlig var fint, bortsett fra at det var så uskarpt. Jeg hadde på portrett-funksjonen på kameraet da jeg tok det, noe som gjorde at bare et av ansiktene kom i fokus. Grunnen til at jeg liker dette utsnittet er fordi at komposisjonen ble veldig spennende, med linjer som krysser. Øyet vandrer over bildet, siden det først er naturlig å se på menneskelyet, men da man oppdager at dette ikke er skarp vandrer øyet videre. Jeg synes uttrykket bare er helt nydelig hvor hunden og jentas ansikter hamonerer så godt, akuratt som om de forteller en historie. Jeg føler det er som et bilde av et tett vennskap, om venner som har trøstet hverandre gjennom tunge tider, og endt opp med verdens beste bånd. Sneen på hunden utgjør magi, og øyet er helt fantastisk. Det ser ut som et eventyr i seg selv.  Kameraet jeg har brukt er et speilrefleks Canon som jeg fikk låne fra skolen for en dag, det er jeg utrolig takknemlig for. Så godt som hundeansiktet er fanget har alltid vært umulig for meg alle de gangene jeg har prøvd det med kompaktkameraet mitt. Trykker du på bildet vil du se hvor nyedelig bildet har fanget hundeansiktet. Kategori: portrett.

Fem kategorier, mine ti beste bilder:

Denne gangen var de fem kategoriene vi fikk:
- Arkitektur
- Portrett
- Vinter
- Serie
- og Striper

Du vil nok legge merke til at det i denne innleveringen er flere bilder av mennesker, noe jeg ikke har hatt med før. Det har vert både befriende og kjekt å ta steget videre til å arbeide med bilder av mennesker, jeg har lært mye av denne prosessen og har følt at jeg har kommet over den tidligere redselen jeg hadde for menneskebilder fordi jeg ikke følte jeg fikk til å være like kreativ med disse. Kreativitet viste seg å ikke være et problem likevel!

 

- Skjønnhet -

Dette bildet synes jeg er utrolig nydelig! Det er så vakkert! Og det mest urolige er at jeg har redigert så minimalt ved det at det ikke en gang var vits å legge ved originalbildet! Bildet er av søsteren min son var frivillig modell da jeg skulle ta portrettbilder med speilreflekskamera. Det var derfor jeg lånte det: for å få vakre portretter. Det har overhodet ikke vert mulig å få til et like magisk bilde av et menneskeansikt med kompaktkamera. Jeg synes fargene harmonerer utrolig godt, og øynene er så rike av detaljer og vakkert lys at man ikke klarer å gå forbi det uten å stoppe opp. De er veldig uttrykksfulle og flørtne, og har du noen gang hørt Tyra Banks snakke om smilende øyne er det akkuratt dette hun sikter til. Det er et veldig lyst bilde, rolig og ekte. Jeg liker også at vinteren går igjen som et undertema i bildet. Jeg anbefaler deg til å trykke på det for å få det større.

- Utsikt -

Bildet hører til under kategorien vinter. Her har jeg bevisst kuttet bildet slik at horisonten ligger i det gyldne snitt. Himmelens lyspunkt legger også naturlig ca. plassert i spiralen man finner igjen i den klassiske gyldne-snitt-inndelingen. Jeg liker veldig godt hvor mektig himmelen er her. Selv om hunden som er med på sidelinjen verken er i sentrum eller har mye å si for bildets komposisjon, synes jeg den er et viktig element i bildet fordi den forsterker inntrykket av den overdådige himmelen som omfavner og gir tekstur til vinterlandskapet man kan se. Det var en veldig vanskelig oppgave å velge ut akuratt dette bildet blandt de 5 gode bildene jeg hadde fra denne plassen. Jeg har andre bilder hvor det blåser og sneen bruser over jordet, og hunden som løper med, men de gav ikke et like fredfylt vinterlandskaps uttrykk. Jeg har brukt kompaktkamerat mitt her (Canon SD750) med 7.1 mega pixels.

- Deep sleep -

Dette bildet tok jeg med tanke på kategorien striper, og det er der jeg har valgt å plassere det selv om det kanskje er en litt løs tolkning av uttrykket. Som du kan se har jeg redigert det en del i photoshop, for å få frem det rette uttrykket. Jeg har brukt 'clone stamp tool' for å dekke over håret som ødela tidligere. Jeg har også brukt verktøyet 'smudge' for å få den dra-følelsen som lager bildet mer riktig med tanke på hva jeg ville det skulle uttrykke. Jeg har også redigert bakgrunnen litt for å få den til å harmonere. Dette er absolutt ikke et klassik bilde, men jeg kunne ikke la være og ta det med, som den spirende kunstneren jeg er, håper jeg at et såpass manipulert bilde vil bli godtatt. Hvis ikke vil dere nok ikke få se flere av disse i innleveringene mine, heller gjerne som ekstra innlegg. Men jeg måtte altså redigere bildet såpass mye for å få en komposisjon som ville virke. Bildet har det klassiske trekket, en diagonal, med og jeg synes bildet på en rar måte virker veldig fredfyllt. Dette har jeg også tatt med speilreflekskameraet jeg lånte.

- Solskinn fra et ansikt -

Dette bildet har du sett før, jeg liker det så godt at jeg måtte det med i innleveringen. Den eneste forskjellen fra slik du så det sist er at jeg har redigert bort de forstyrrende støttene på stolryggen. Dette ga bildet er renere uttrykk, og gjorde at fokuset ble rettet mot ansiktet alene. Jeg har også dempet snorene gra genseren et lite hakk. Det er et veldig bra portrettbilde synes jeg, det viser personlighet, personen se sunn og vakker ut, og bildet gjorde seg virkelig i svart/hvitt. Det at selve personen er sidestilt gjør at bildet ikke blir kjedelig, det livfulle bildet får det lille ekstra. Jeg har brukt et speilreflekskamera jeg fikk låne av modellen på bildet: Katrine. Som du sikkert kan se hører det til kategorien portrett.

- Beauty may come in many ways -

Til kategorien serie. Utrolig nok er alle disse bildene tatt med mobilkameraet mitt, på 3,3 megapixler. Treet som er fotografert er yndlingstreet mitt, med en gang jeg hørte at vi hadde en kategori kalt serie tenkte jeg  på dette. Jeg har tatt flere biler av dette skjønne treet de siste fem årene, etter at vi flyttet inn i det nye huset hvor dette står ved innkjørselen. Lyktestolpen som står over og vokter ved det, lager alltid god stemning synes jeg. Jeg synes det var utrolig kjekt at jeg har bilder av treet både fra forskjellige årstider og på forskjellige tider av døgnet. Selv om jeg måtte bruke en time bare på å lete frem bildene jeg ville ha med, i og med at de lå spredt i flere mapper. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Kanskje er det fordi jeg har slikt et forhold til dette treet, men jeg håper at på gunn av den fine lyssettingen og de vakre fargene at det kan gjøre inntrykk på andre også. Bildene er ikke mye redigerte, alt jeg har gjort er å redigere litt kontraster raskt og enkelt i iPhoto.

- Vinter -

Dette bildet tok jeg med kompaktkameraet mitt, og har derfor redigert fargene og kontrastene en del for å få frem det rette uttrykket. Jeg synes det ble et nydelig bilde, med den ensomme fuglen som står der alene på et lite isflak på vannet. Alle fargene harmonerer, de er kalde og dette gjør at det passer godt under kategorien vinter. Jeg liker hvordan de mørke refleksjonene fra trærne i vannet tar opp fargen på fuglens hale, og hvordan det hvite på fuglens overkropp, det hvite i isen og i vannets gjenspeiling av himmelen lager en fin kontrast til det svarte. Det er et veldig rolig men uttrykksfult bilde. Du ser det sikkert ikke, men jeg har også gjort det litt mer uklart i kantene slik at ikke vannet skulle ta for mye av fokuset.

- Striper av lys -

Dette bildet har jeg tatt med under kategorien striper. Som du ser har jeg redigert det en del, og prøvd å gjøre det litt skarpere enn det var. Jeg tok også dette med Canon speilreflekskameraet jeg lånte av skolen. Jeg synes bildet har et utrolig intenst blikk, og øyet er veldig vakkert. Jeg liker mystikken i bildet ved at det ikke er lett å sette fingeren helt på hva øyet formidler. I tillegg gjør de visne plantestilkene pluss dets skygge seg virkelig for uttrykket i bildet. Selv om lyset er kaldt og bildet er tatt på vinteren får jeg en følelse av leken sommer ved å se på det. Det har vel noe å gjøre med jenta som på en måte gjemmer seg bak planter som man i svart hvitt ikke kan se at er visne, i tilleg til de vakre skyggene lyset lager på ansiktet. Grunnen til at jeg valgte å ta et så lite utsnitt var fordi at det var denne delen av bildet som var vakker, og som alene klarte lage en vakker motiv.

- Landskap -

Dette bildet tok jeg da jeg var i New York i februar i fjor, og jeg syntes det passer veldig godt inn i kategorien arkitektur som vi fikk denne gangen. Jeg liker det fordi det er veldig annerledes fra de andre bildene jeg har tatt både når det kommer til farger, og motiv. Normalt liker jeg ikke at mennesker ødelegger naturen på denne måten og det er derfor jeg ut av ironi har kalt det 'landskap'. Men som bilde har jeg ingen ting å si på det, jeg digger hvordan man blir slukt inn i evigheten av høye blokker og bilder plassert på en systematisk linje. Et bilde med tydeligere perspektiv skal man lete lenge etter. Og her hjelper også de sterke kontrastene jeg har redigert på for å få et bedre bilde. Av en eller annen grunn synes jeg det ser litt profesjonelt ut, kanskje fordi det er typisk slike bilder man ofte finner igjen i både blader og reklamer. Jeg tok også dette med en vennines speilreflekskamera, selv om jeg på den tiden ikke hadde noe erfaring om hvordan å bruke det. Det er tatt ut fra vinduet på en guide-buss.

- Striper -

Kategorien ser du i tittelen på bildet. Jeg liker det på tross av at det ikke inneholder like sterke kontraster og like mye spenning som de andre bildene i denne innleveringen. Det er noe særegent med nattens stillhet som er representert her likevel. Himmelen opptar 2/3 av bildet. Jeg får en følelse av en god-natt historie av å se på det. Jeg har ikke redigert mye på det, alt jeg har gjort er å forsterket månen litt for å prøve å gjøre den mer synlig, i tillegg til at jeg har prøvd å forbedre himmelens lys litt mer. Det kuleste med denne redigeringen synes jeg likevel er den flotte dokumentforfalskningen jeg har lært meg. Om du ser på det originale bildet ser du nemlig en lyktestolpe som står midt i bildet og bare ødelegger, den kunne jeg selvsagt ikke ha med. Da jeg tok dette bildet var det med bevisst tanke på kategorien striper. Jeg lå og slappet av i sofaen da jeg sputselig så at hele himmelen var full av striper i det solen var på vei ned, selvfølgelig sprang jeg ut med kompaktameraet mitt og knipset i vei.

- More than a thousan words -

Dette bildet ble jeg helt forelsket i da jeg begynte å redigere det. Jeg syntes det var så interessant. Jeg har vært frem og tilbake om hvilket utsnitt jeg skulle velge, og det var ikke før i siste liten jeg klarte å bestemme meg for at dette utsnittet var det riktige. Tidligere har jeg hatt med mer av jentas ansikt, noe som egentlig var fint, bortsett fra at det var så uskarpt. Jeg hadde på portrett-funksjonen på kameraet da jeg tok det, noe som gjorde at bare et av ansiktene kom i fokus. Grunnen til at jeg liker dette utsnittet er fordi at komposisjonen ble veldig spennende, med linjer som krysser. Øyet vandrer over bildet, siden det først er naturlig å se på menneskelyet, men da man oppdager at dette ikke er skarp vandrer øyet videre. Jeg synes uttrykket bare er helt nydelig hvor hunden og jentas ansikter hamonerer så godt, akuratt som om de forteller en historie. Jeg føler det er som et bilde av et tett vennskap, om venner som har trøstet hverandre gjennom tunge tider, og endt opp med verdens beste bånd. Sneen på hunden utgjør magi, og øyet er helt fantastisk. Det ser ut som et eventyr i seg selv.  Kameraet jeg har brukt er et speilrefleks Canon som jeg fikk låne fra skolen for en dag, det er jeg utrolig takknemlig for. Så godt som hundeansiktet er fanget har alltid vært umulig for meg alle de gangene jeg har prøvd det med kompaktkameraet mitt. Trykker du på bildet vil du se hvor nyedelig bildet har fanget hundeansiktet. Kategori: portrett.

Jeg synes absolutt at jeg kan se en utvikling fra forrige innlevering ved å studere disse bildene. Jeg er fornøyd med resultatet og har lært meg at jeg skal låne speilreflekskamera mye mer, det er helt utrolig hvor mye man kan gjøre med slik en teknologi, selv om jeg synes kompaktkameraet mitt holder lenge det også, men bare til begrensede motiver. 

- Iselin -

Fotostudio!

I dag har vi gjort noe spennende- vi har vert i skolens fotostudio. Vi fikk fem minutter hver til å ta bilder av vår valgfrie modell. Jeg valgte selvfølgelig å ta bilder av den gode modellen Katrine nok en gang. Bildet du ser ovenfor er det jeg likte best. Jeg har redigert det litt i photoshop.

Å være i et fotostudio var veldig kjekt! Vi lærer hele tiden noe nytt i dette faget, det at vi nå begynner å fotografere mennesker synes jeg er veldig spennende, fordi det er en veldig viktig del av fotoverden. Jeg gleder meg til å utforske og eksperimentere videre med både fotostudio og portretter. Både bildet øverst og bildet under var vi så heldige å få printe ut på skikkelig fotopapir, bildene ble utolig vakre, og det var kjekt å få se forskjellen bildets uttrykk når man kunne holde det foran seg i A3 format, i forhold til å bare se det lyse mot deg fra en liten dataskjerm.

Portretter!

I dag i trykk og foto-timene har vi jobbet med portretter. Vi har jobbet både inne -med en gardin som hjelpemiddel for å enten la sola komme inn eller la det komme stråler gjennom stoffet slik at lyset blir dempet. Og jobbet ute med en reflektor som redskap. Jeg jobbet sammen med Laila og Katrine. For å vise variasjonen i bildets utrykk gjennom forkjellige typer reflektorer har jeg valgt å holde meg til bilder av bare Kartine sitt ansikt.

Her er bildet av Katrine jeg var på gruppe med i innelys, såvidt lyst opp av strålene som kom gjennon gardinen. Dette ga bildet et dusere og rolig uttrykk. Jeg synes dette bilde var så utrolig vakkert, hun ser nesten ut som en dukke! Lyset gjør øynene så levende og glassaktige at det er helt utrolig! Fargene i bildet er ikke redigerte, men selvfølgelig har jeg brukt det vi lærte sist time og redigert pittelitt på øynenes hvotfarge og øredobbene.

På dette bildet, og de tre kommende bildene har vi brukt reflektoren vi fikk låne av læreren vår. Denne hadde en side som var sølv, en gull, og så kunne man snu trekket å få hvit og svart. Gjett en gang hvilke trekk vi har brukt som reflektor her! Sølv selvfølgelig! Det reflekterte solstrålene i så store mengder at Katrine ikke klarte å holde øynene åpne. Hadde vi brukt gull her ville ansiktet hennes vert mye varmere i fargene, og hatt et litt mer gullig preg enn den kalde fargen bildet har nå.

 

På dette bildet har vi brukt en svart reflektor. Istedenfor å ha reflektoren rett forfra slik som vi gjorde på det forrige bildet har vi her holdt den på siden. Dette ga et veldig hardt uttrykk og deler ansiktet i to.

 

Her har vi brukt den hvite reflektoren, og det er den som er mest normal å bruke. Som du ser blir ikke ansiktet like delt ved bruk av hvitt, lyset fordeles mye bedre og gir store variasjoner av lys og skygge på skyggesiden. Dette gir et mer friskt uttrykk, og legg merke til hvor vakkert det ble at reflektoren speiltes i øynene hennes! Dette gir bildet liv. 

 

Her har vi trukket for gardinene, du kan tydelig se hvor mye en form for lysdemper har å si for uttrykket! Ha en god dag!

En oppsummering av 1. termin i Trykk og Foto

Et læringsrikt halvår har passert,

og jeg har blitt bedt om å ta et tilbakeblikk for å komme frem til hva jeg føler jeg har lært i løpet av første termin. Jeg kan så absolutt si at det har vert et veldig kjekkt halvår, det betyr derimot ikke at jeg ikke har lært noe. Jeg synes dette faget er et veldig givende fag fordi man alltid lærer mens man får prøve ut det nye i praksis rett etterpå. For min del gjør dette at jeg klarer å holde fokus i timene.

Vi har hatt flere timer til å bli kjent med speilreflekskameraets egenskaper og hva man kan gjøre for å utnytte flere av dets sider. Men selv eier jeg ikke et slikt kamera så de fleste bildene på bloggen av de jeg har levert inn som oppgavesvar på hjemmeoppgavene som "Mine 10 beste foto" er tatt med et normalt kompaktkamera. Jeg har i løpet av året lært mye om hvordan jeg kan gjøre for å utnytte dette også maksimalt, som bruk av ISO for eksempel. Dette var et begrep jeg ikke hadde peiling på hva betydde da jeg begynte i 3. klasse. En annen ting som gjør at jeg fortsatt trives med dette kameraet er at jeg lærer mer og mer om selve fotografiet. Man kan ta vakre bilder med kompaktkamera, det gjelder bare å finne det rett motivet, det rette lyset, det rette øyeblikket og det rette utsnittet som vil egne seg best for bildets komposisjon -akuratt slik det fungerer med verdens mest avanserte kamera også.

Vi har vert så heldige at vi har hatt en lærer som har tatt oss med på flere ekskursjoner i løpet av terminen! Her har jeg har prøvd å suge til meg visdomsordene fagfolkene vi har møtt har gitt oss. Også her har vi fått prøvd ut det vi har lært etterpå: vi fikk lage silketrykk, ta bilder av strandlinjen ved Hå gamle prestegard, og tatt bilde av gågate og parklivet Bryne hadde å by på.Vi har også fått besøk av fagfolk som har kommet og gitt oss tips i vårt eget klasserom. Jeg lærte mye om komposisjon av journalistfotografen vi hadde på besøk.

Jevnt og trutt gjennom året har jeg klart å fylle ut et par sider i skriveboka mi om redigering i photoshop også. Her har jeg virkelig lært mye kjekt! Det er veldig nyttig å kunne slike kjekke triks for å få frem det lille ekstra i bildene jeg er fornøyde med. Men programmene iPhoto og Picasa gjør mye nytte for seg de også, spesielt når jeg skal redigere på farger og kontraster i bildet på en rask og enkel måte liker jeg å bruke disse.

Som du også ser har vi også startet en ny læringsmåte denne terminen: nemlig blogging. Dette er en veldig grei måte å gjennomgå det man har lært på, slik at man får testet seg selv om man har fulgt med. Det er også veldig greit å kunne hente inspirasjon og lærdom medelevene mine. En grei måte å oppsummere og dele erfaring på rett og slett. Selv om jeg kan inrømme at det har blitt litt vel mange blogginnlegg å publisere i blandt.

Jeg er veldig fornøyd med terminen og satser på en like læringsrik 2. termin!

Mette Tronvoll

Den 15. desember var klassen på utstillingen til Mette Tronvoll kalt " At Eye Level". Desverre kunne jeg ikke komme på skolen den dagen, men jeg skriver et innlegg likevel. Tronvoll er fotograf, og den røde tråden i denne utstilingen var portrettbilder. Portrettbilder av personer i forskjellige situasjoner. Utstillingen hadde sin debut i Rogaland kunstutstilling hvor klassen var å så den.

Mette Tronvolls karriære startet i hennes eget hjem hvor hun fikk satt opp et lite studio for fotografering av venner og kjente. Siden den gang har spekteret på bildene hennes utvidet seg mye. Hun har blandt annet hatt flere besøk til Grønland hvor hun har fått noen flotte bilder av inuittene. Hun har også fotografier fra de infødte i Mogolia og Nagasaki. Disse var å se på utstillingen.

Tronvoll er nå en kjent fotograf som har hatt utstillinger både i selveste Metropolitan Museum of Art i New York, og det Moderna Museet i Stockholm.

Photoshop

I dag har vi lært hvordan vi kan redigere bilder slik som man ofte kan se på reklamer nå til dags. Vi har redigert oss selv til å ha colgate-smil, ingen kviser og føflekker, blanke øyne  og eventuelle muskel-/ slanke -skygger. Vi har brukt verktøyene dodge-tool, burn-tool, spot-healing brush tool, healing brush-tool. Jeg redigerte dette bildet (5 min) for å teste ut det vi hadde lært.

Venstre bilde: før redigering i photoshop.
Høyre bilde: etter redigering i photoshop.

Ganske kult eller hva?

Ingeborg Skrudland- ansikt

Den 12. desember var vi på Ingeborg

Skrudlands utstilling på Jæren hotel. Tittelen på denne utstillingen var "ansikt". Hun hadde flere vakre bilder med en kreativ twist. De fleste bildene inneholdt et ansikt og var ganske inspirerende. Hun hadde gjerne med hint om personens interesse som f.eks. på dette bildet her:

(Bildene i dette innlegget er hentet fra Skrudlands hjemmeside)

Som du ser leker hun også mye med farger i bildene.

Det jeg likte best med utstillingen var ideen hennes hvor hun hadde flere bilder ved siden av hverandre med samme vinduskarm og husvegg, bare forskjellige hundehoder og gardiner for hvert bilde. Historien bak dette er inspirerende: En dag hun var på vei hjem fra en veninne stod hunden slik i vinduet og så ut. Hun måtte bare springe til bilden å hente kameraet for å fange øyeblikket. Et par år senere da hun var på vei hjem fra samme veninne hadde hun fått en ny hund og nye gardiner. Det var da Skrudland fikk ideen sin om å skifte gardiner og hund i flere omganger for å deretter ende opp med resultatet vi fikk se. Her er to av disse bildene, men jeg må legge til en kommentar om at det harmornerte bedre da man fikk se alle bildene ved siden av hverandre, i samme lys og i lik størrelse. Dessuten er det ene av disse bildene selve utstillingsplakaten.

 

Om du likte disse bildene er det mer å finne på Ingeborg Skrudlands hjemmeside: http://www.ingeborgskrudland.no/. Hun skal til og med ha fotokurs i januar om du er interessert!

Etter besøket her var klassen også så heldige at helt tilfeldig også fikk med oss utstillingen til Herborg Kverneland som driver med kalligrafi.

Råformat

Denne timen har vi lært

å behandle bilder på en annen måte. Det har seg slik at når du tar et bilde og legger det inn på datamaskinen kutter kameraet automatisk bort en del av bildeinformasjonen og den nye varianten av bildet heter jpg. Grunnen til at dette skjer er fordi at råformatet ( bildet med all informasjonen på) er tar enormt med plass. Dette er veldig unødvendig for de fleste. Men har du derimot lyst til å redigere bildet som om det er en råfil, uten å ha all den informasjonen som tar plass på datamaskinen, da kan du følge denne oppskriften her; om du har CS3.

Du velger det bildet du vil redigere, legger det på skrivebordet, og åpner programmet bridge. Når du har åonet det vil alt på skrivebordet ditt automatisk komme opp. Du markerer bildet du har lyst å jobbe med og holder nede knappene eple og R (oppskrift for deg med mac). Dette gjør at bildet kommer opp i et tilnermet råformat. Nå kan du redigere mye mer på bildets stemning og uttrykk enn du kan ellers.

Bildet jeg prøvde dette raskt med ser du her:

Det opprinnelige bildet.

Såvidt rørt i programmet "bridge" som tilnermet råformat.

Enda mer redigert. Det finnes uendelig med muligheter. Jeg har bare testet det ut overfladisk og raskt i løpet av den lille tiden vi hadde.

Mitt beste bilde

Dette bildet sklir rett inn i kategorien svart/hvitt. 
Jeg valgte å ha det uten farger fordi bildet virkelig klarer å bære seg selv, uten farger, på grunn av den sterke kontrasten mellom den mørke stammen mot den helt hvite uskyldige fjæren. I tillegg har jeg vært så heldig at det var smålig regnvær denne dagen, og som vi alle vet er vann alltid et kjempeinteressant element å ha med i et bilde, det gjør at så mye mer spennende. Jeg synes utsnittet av det opprinnelige bildet jeg hadde var kjempe fint! Bildet har også med viktige elementer for en god komposisjon: nemlig stammen som lager en diagonal fra venstre ned mot høyre, men på veien ligger fjæra plassert i det gyldne snitt og lager en interessant brytning og øyet kan ikke la være å rette oppmerksomheten mot det. Fjæren ligger i en liten bue og har flere interessante trekk ved seg: hårene som går mot hver sin retning, og varierer tekstur fra harde streker til mykere dunlige fjærhår nede mot hjørnet. Vannet ligger nermest strategisk plassert så lokkerlig det er med en lite dråpe og en litt større dråpe lenger nede på samme linje som fjærskaftet som gradvis, i samme takt som vanndråpene, går fra smalt til litt bredere. Bildet har også fått med seg et visst perspektiv gjennom det klare hovedelementet i motsetning til den uklare bakgrunnen. Jeg er veldig fornøyd med dette bildet, 
derfor jeg har valgt det til mitt beste foto.

Jeg anbefaler deg på å trykke på bilde for å forstørre det,

 slik at du vil se detaljene klarere.

-Iselin-

Ti beste bilder

Nå er tiden kommet for vår andre innlevering av foto.

 Samme opplegg som sist gang, bare andre kategorier. Jeg må si det var rart å jobbe med denne oppgaven igjen, fordi jeg merker hvor mye jeg har lært i løpet av disse månedene som har gått! Jeg er mye mer kresen til bildene jeg velger, og  i tillegg har jeg lært meg å bearbeide bildene bedre. Jeg lager utsnitt av det som er relevant å ha med, og kan på denne måten også gjøre komposisjonen i bildet bedre. Jeg redigerer også mye mer på kontraster og skarpeten i bildet
denne gangen merker jeg.

I løpet av de siste ukene har vi lært mer om hvordan man skal håndtere et speilrefleks-kamera og alle dets kjekke finesser. Men jeg eier ikke er speilreflekskamera selv, så det var derfor litt skuffende å komme hjem til mitt kompaktkamera. Håper på å få lånt et speilrefleks til neste oppgave. Men for tiden må jeg jo også si at det er helt enormt hvor mye et lite kompaktkamera nå til dags har evner til å gjøre.

Kategoriene denne gangen var:

lys
svart/hvitt
vær
hender
valgfri: "begynnelsen på desember"

Dette bildet hører vel ganske tydelig til kategorien "vær". Jeg tok det på vei opp til kjerrag, og ville i den forbindelse dokumentere hvor ekstremt tåkete det var i det vi nermet oss bolten. Og da jeg kom hjem og fikk redigert det litt synes jeg det ble et veldig idyllisk bilde! Et veldig rolig og behagelig bilde, uten at det blir kjedelig- for mitt øye i det minste. Komposisjonen har nermest fulgt reglene for det gyldne snitt til punkt og prikke både med tanke på hvor vaden med skiltene er plassert og med tankte på hvordan bakken ligger og lager en horisont i delingen 1/3 av bildet. Jeg har redigert det slik at fargen ble litt mer lillabrunaktig. Dette syntes jeg tilførte bildet mer av et historiefortellende preg. Lyset i bildet er ikke konsentrert og man kan overhodet ikke se helt hvor det kommer fra, og det er dette som gir en formidling av været i tilleg til det faktum at horisontlinjen er helt vag, nermest "bluret". Men som du ser har jeg altså ikke tatt photoshop i bruk. Jeg synes det er et veldig fredfyllt bilde, og det gir meg i tillegg flere gode minner av å se på.

Å fange et bilde av den vakre himmelen man hele tiden er omgitt av er ikke alltid like lett, spesielt ikke med et kompaktkamera uten stativ. Kvaliteten er derfor ikke like bra som den kunne ha vært i go med at det var så mørkt ute og linsen trengte en lengre lukkertid for å få inn nok lys, noe som førte til at det ble uskarpt holdt av en hand, selv om jeg støttet meg på et gjærde. Men til den bruken jeg trengte fotoet til er det foreløbig ok med en kvalitet på det nivået. Jeg har redigert det en del for å få det skarpere, og liker meg for tiden godt med alle de kjekke tingene man faktisk kan bruke iPhoto til. Som du ser har jeg også på dette bildet tatt et utsnitt for å gjøre bildet mer interessant. Da jeg tok bildet var det med tanke på kategorien "lys", selv om jeg i ettertid endte opp med så mange bilder av forskjellige himler at jeg nesten vurderte å gjøre dette til en egen kategori. Men jeg har heller valgt andre bilder som jeg syntes utkonkurrerte alle disse vakre men ikke like spennende himmelbildene. Lyset fra himmelen er veldig dominerende og sprer seg utover som veldig overdådig over den fredelige byen med tusen tente lamper i.  Jeg liker bildet på grunn av de vakre kontrastene i det. Uten trærne i det kunne jeg ikke tatt det med, da ville det vert alt for kjedelig, selv om jeg synes at komposisjonen i bildet er ganske på kanten slik det er nå også. Det er altså ikke det beste bildet mitt, men allikevel synes jeg fargene og kontrastene lyset utgjør er veldig spennende.

Her har du nok et himmelbilde, også plassert i kategorien "lys". Jeg synes det var kjempevakkert å se hvordan lyset skjærer gjennom skyene på en nesten gudommelig måte! Har forsterket kontrastene enda mer, og også beskjært det litt for å få en mer dramatisk følelse i bildet. Bildet er svart helt nederst og helt overst i bildet, imellom disse to avgrensingene leker lyset seg i form av rette og diagonale ståler. Det er dette som gjør hele bildet. Jeg hadde egentlig ikke trengt å hatt med trærne helt nederst på bakken, men synes dette ga en mer moderne variant av den ellers så ofte betraktede himmelen som flere kunstnere har malt uten trærne som en silhuett, i de eldre dager av jordas historie.

Dette bildet sklir rett inn i kategorien svart/hvitt. Jeg valgte å ha det uten farger fordi bildet virkelig klarer å bære seg selv, uten farger, på grunn av den sterke kontrasten mellom den mørke stammen mot den helt hvite uskyldige fjæren. I tillegg har jeg vært så heldig at det var smålig regnvær denne dagen, og som vi alle vet er vann alltid et kjempeinteressant element å ha med i et bilde, det gjør at så mye mer spennende. Jeg synes utsnittet av det opprinnelige bildet jeg hadde var kjempe fint! Bildet har også med viktige elementer for en god komposisjon: nemlig stammen som lager en diagonal fra venstre ned mot høyre, men på veien ligger fjæra plassert i det gyldne snitt og lager en interessant brytning og øyet kan ikke la være å rette oppmerksomheten mot det. Fjæren ligger i en liten bue og har flere interessante trekk ved seg: hårene som går mot hver sin retning, og varierer tekstur fra harde streker til mykere dunlige fjærhår nede mot hjørnet. Vannet ligger nermest strategisk plassert så lokkerlig det er med en lite dråpe og en litt større dråpe lenger nede på samme linje som fjærskaftet som gradvis, i samme takt som vanndråpene, går fra smalt til litt bredere. Bildet har også fått med seg et visst perspektiv gjennom det klare hovedelementet i motsetning til den uklare bakgrunnen. Jeg er veldig fornøyd med dette bildet, derfor jeg har valgt det til mitt beste foto.

Dette bildet vil jeg også plassere under kategorien "vær". Jeg liker også her hvordan man får en følelse av mystikk og perspektiv gjennom den helt uklare bakgrunnen mot kontrasten: detaljert og klar berggrunnen i forgrunnen. Også i dette bildet er det heldige elementet vann med, det lager en speiling av stråene rundt det lille tjernet som man ellers ikke kan se. Komposisjonen er formet som en S fra overst i det venstre hjørne til nederst i det høyre; S-ens start fra det slage oppovergående berget fører oss mot tjernet som videre fører øyet til steinene med den røde T-en malt på og videre ned mot den detaljerte steinens moseavmerkninger i forgrunnen i både høyre og venstre hjørne. Det er denne interessante komposisjonen som gjorde at jeg valgte å ta bildet med, men jeg kunne ikke hatt det i svart-hvitt fordi kontrastene i bildet er ikke sterke nok. Det er ikke et klart lyspunkt og en klar skyggedel av bildet. Men allikevel er også dette en følge av det været jeg har tatt bilde av som er grått, det er tross alt tåke.

Det kan vel umulig være vanskelig å gjette seg til hviken kategori dette bildet går under. Nok en gang er det lys. Jeg tok bildet fordi det var ganske vakkert å se hvordan lyset skinte gjennom bladene i det jeg gikk under dette treet sammen med hunden min. Men da jeg tok bilde av det var det aldeles ikke samme følelse å se på det livløse og kjedelige bildet. Jeg la det inn på macen og tenkte jeg at jeg i allefall kunne prøve å redigere tilbake den stemningen jeg prøvde å ta bilde av. Og jeg synes jeg klarte det ganske bra. Jeg har justert smålig på det meste som går an å justere på innen iPhoto, til slutt la jeg også til effekten "antikk", noe jeg syntes ga bildet prikken over i-en det trengte for å få livet tilbake. Har også "rettet opp" bildet slik at greinen fikk en mer visuelt vakker stilling med tanke på bildets komposisjon.

Jeg synes det er veldig kjekkt å se hvor mye bedre bildet ble gjennom justeringer av nivåer og kontraster i dette bildet. De vakre ringene i dammen som dråpene utgjorde denne regnværsdagen "maler" bildet vakkert. Grunnen til at jeg synes dette passet best som svart-hvitt er også her på grunn av at kontrastene er så sterke at de selv klarer å bære bildet uten fargene som bare var forstyrrende for komposisjonen i dette tilfellet. Jeg liker hvordan greiner og barnåler bryter med vannoverflaten. Synes også at dette er et bilde som blir finere etter å ha tatt seg tid til å studere det i noen sekunder. Fotoet hører altså til kategorien "svart-hvitt". Jeg vil gi det tittelen "grå regnværsdag".

Dette bildet tok jeg en kjølig frostdag, for ca en måned siden da blomstene begynte å visne. Det hører derfor til i den valgfrie kategorien jeg har valt til å være: "begynnelsen på desember". For å få frem kulden jeg tok bildet i har jeg redigert det et vesentlig hakk mer blått og kaldt fargene. Har også jobbet litt med kontrastene og liker hvordan dunet i bakgrunnen er helt hvitt, uten denne delen av bildet ville det vert litt kjedelig. Jeg er veldig fornøyd med utsnittet som gjorde slik at den interessante delen av bildet jeg egentlig tok bilde av kam frem; den fine spiralbuen blomsten har dannet. Dette har dannet en lukket komposisjon, og jeg liker sammensetningen av de vakre fargene og komposisjonen veldig godt!

Dette er enda et bilde av den fotogene lille hunden min. Utrolig at han faktisk får være med på hver innlevering, men slik blir det når han er min faste følgesvenn på fotojakt. Jeg liker hvordan vannet leder oss inn i bildet, og hvordan greinene gjør det hele mer interessant. Hunden passer godt inn med de andre ellers så høstlige fargene. Dette bildet er også kjølig og ikke minst vått.  Lyset er reflektert i vannflaten, og ser man på objektene i bildet er skyggesiden venstre, lyset kommer fra høyre. Det er også samme retning som hunden ser i. Grunnen til at jeg valgte å ha det med var på grunn av hvordan fotoet har fanget et øyeblikk. Et kort øyeblikk; i det hunden snur seg i retningen han hørte en lyd fra, mens han raskt slikker seg rundt munnen etter forrige sekunds fangst i den lille elva. Det er hunden i bildet som er det klare interessepunktet.

Dette er det siste bildet. Jeg liker det veldig godt! Synes utsnittet virkelig gjorde sitt for bildet, valgte et rektangelformet utsnitt fordi det var mest praktisk for å få med de elementene jeg ønsket å å frem. Jeg har justert en del på bildet for å få frem detaljene som vannet, dråpene og bladenes vakre detaljer. Jeg er veldig fornøyd med det og synes det ble kjempevakkert etter litt redigering. Bladene danner en diagonal som komposisjon. Det er store kontraster i fotografiet. Øyet oppfatter det som et nærbilde. Lyset som er ganske konstant og ikke konsentrert lager refleksjoner i vannflaten, noe som tilføyer bildet den spennigen det trenger for å bli interessant.

Som avslutning vil jeg si at som du ser har jeg lært en del om hvordan å behandle bildet etter at det er tatt siden sist. Jeg ble veldig inspirert av fotograf Knut Vindfallet som vi var så heldige å få på besøk fra Stavanger Aftenblad i begynnelsen av November. Han lærte oss at det er viktig å velge et utsnitt av det som er interessant og relevant i bildet om man vil forbedre det. Jeg har gjort flere forsøk på dette og som du ser var det en veldig sann regel.

Håper bildene kan være til inspirasjon.

-Iselin-