- Arkitektur
- Portrett
- Vinter
- Serie
- og Striper
Du vil nok legge merke til at det i denne innleveringen er flere bilder av mennesker, noe jeg ikke har hatt med før. Det har vert både befriende og kjekt å ta steget videre til å arbeide med bilder av mennesker, jeg har lært mye av denne prosessen og har følt at jeg har kommet over den tidligere redselen jeg hadde for menneskebilder fordi jeg ikke følte jeg fikk til å være like kreativ med disse. Kreativitet viste seg å ikke være et problem likevel!
- Skjønnhet -
Dette bildet synes jeg er utrolig nydelig! Det er så vakkert! Og det mest urolige er at jeg har redigert så minimalt ved det at det ikke en gang var vits å legge ved originalbildet! Bildet er av søsteren min son var frivillig modell da jeg skulle ta portrettbilder med speilreflekskamera. Det var derfor jeg lånte det: for å få vakre portretter. Det har overhodet ikke vert mulig å få til et like magisk bilde av et menneskeansikt med kompaktkamera. Jeg synes fargene harmonerer utrolig godt, og øynene er så rike av detaljer og vakkert lys at man ikke klarer å gå forbi det uten å stoppe opp. De er veldig uttrykksfulle og flørtne, og har du noen gang hørt Tyra Banks snakke om smilende øyne er det akkuratt dette hun sikter til. Det er et veldig lyst bilde, rolig og ekte. Jeg liker også at vinteren går igjen som et undertema i bildet. Jeg anbefaler deg til å trykke på det for å få det større.
Bildet hører til under kategorien vinter. Her har jeg bevisst kuttet bildet slik at horisonten ligger i det gyldne snitt. Himmelens lyspunkt legger også naturlig ca. plassert i spiralen man finner igjen i den klassiske gyldne-snitt-inndelingen. Jeg liker veldig godt hvor mektig himmelen er her. Selv om hunden som er med på sidelinjen verken er i sentrum eller har mye å si for bildets komposisjon, synes jeg den er et viktig element i bildet fordi den forsterker inntrykket av den overdådige himmelen som omfavner og gir tekstur til vinterlandskapet man kan se. Det var en veldig vanskelig oppgave å velge ut akuratt dette bildet blandt de 5 gode bildene jeg hadde fra denne plassen. Jeg har andre bilder hvor det blåser og sneen bruser over jordet, og hunden som løper med, men de gav ikke et like fredfylt vinterlandskaps uttrykk. Jeg har brukt kompaktkamerat mitt her (Canon SD750) med 7.1 mega pixels.
Dette bildet tok jeg med tanke på kategorien striper, og det er der jeg har valgt å plassere det selv om det kanskje er en litt løs tolkning av uttrykket. Som du kan se har jeg redigert det en del i photoshop, for å få frem det rette uttrykket. Jeg har brukt 'clone stamp tool' for å dekke over håret som ødela tidligere. Jeg har også brukt verktøyet 'smudge' for å få den dra-følelsen som lager bildet mer riktig med tanke på hva jeg ville det skulle uttrykke. Jeg har også redigert bakgrunnen litt for å få den til å harmonere. Dette er absolutt ikke et klassik bilde, men jeg kunne ikke la være og ta det med, som den spirende kunstneren jeg er, håper jeg at et såpass manipulert bilde vil bli godtatt. Hvis ikke vil dere nok ikke få se flere av disse i innleveringene mine, heller gjerne som ekstra innlegg. Men jeg måtte altså redigere bildet såpass mye for å få en komposisjon som ville virke. Bildet har det klassiske trekket, en diagonal, med og jeg synes bildet på en rar måte virker veldig fredfyllt. Dette har jeg også tatt med speilreflekskameraet jeg lånte.
Dette bildet har du sett før, jeg liker det så godt at jeg måtte det med i innleveringen. Den eneste forskjellen fra slik du så det sist er at jeg har redigert bort de forstyrrende støttene på stolryggen. Dette ga bildet er renere uttrykk, og gjorde at fokuset ble rettet mot ansiktet alene. Jeg har også dempet snorene gra genseren et lite hakk. Det er et veldig bra portrettbilde synes jeg, det viser personlighet, personen se sunn og vakker ut, og bildet gjorde seg virkelig i svart/hvitt. Det at selve personen er sidestilt gjør at bildet ikke blir kjedelig, det livfulle bildet får det lille ekstra. Jeg har brukt et speilreflekskamera jeg fikk låne av modellen på bildet: Katrine. Som du sikkert kan se hører det til kategorien portrett.
Til kategorien serie. Utrolig nok er alle disse bildene tatt med mobilkameraet mitt, på 3,3 megapixler. Treet som er fotografert er yndlingstreet mitt, med en gang jeg hørte at vi hadde en kategori kalt serie tenkte jeg på dette. Jeg har tatt flere biler av dette skjønne treet de siste fem årene, etter at vi flyttet inn i det nye huset hvor dette står ved innkjørselen. Lyktestolpen som står over og vokter ved det, lager alltid god stemning synes jeg. Jeg synes det var utrolig kjekt at jeg har bilder av treet både fra forskjellige årstider og på forskjellige tider av døgnet. Selv om jeg måtte bruke en time bare på å lete frem bildene jeg ville ha med, i og med at de lå spredt i flere mapper. Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Kanskje er det fordi jeg har slikt et forhold til dette treet, men jeg håper at på gunn av den fine lyssettingen og de vakre fargene at det kan gjøre inntrykk på andre også. Bildene er ikke mye redigerte, alt jeg har gjort er å redigere litt kontraster raskt og enkelt i iPhoto.
Dette bildet tok jeg med kompaktkameraet mitt, og har derfor redigert fargene og kontrastene en del for å få frem det rette uttrykket. Jeg synes det ble et nydelig bilde, med den ensomme fuglen som står der alene på et lite isflak på vannet. Alle fargene harmonerer, de er kalde og dette gjør at det passer godt under kategorien vinter. Jeg liker hvordan de mørke refleksjonene fra trærne i vannet tar opp fargen på fuglens hale, og hvordan det hvite på fuglens overkropp, det hvite i isen og i vannets gjenspeiling av himmelen lager en fin kontrast til det svarte. Det er et veldig rolig men uttrykksfult bilde. Du ser det sikkert ikke, men jeg har også gjort det litt mer uklart i kantene slik at ikke vannet skulle ta for mye av fokuset.
Dette bildet har jeg tatt med under kategorien striper. Som du ser har jeg redigert det en del, og prøvd å gjøre det litt skarpere enn det var. Jeg tok også dette med Canon speilreflekskameraet jeg lånte av skolen. Jeg synes bildet har et utrolig intenst blikk, og øyet er veldig vakkert. Jeg liker mystikken i bildet ved at det ikke er lett å sette fingeren helt på hva øyet formidler. I tillegg gjør de visne plantestilkene pluss dets skygge seg virkelig for uttrykket i bildet. Selv om lyset er kaldt og bildet er tatt på vinteren får jeg en følelse av leken sommer ved å se på det. Det har vel noe å gjøre med jenta som på en måte gjemmer seg bak planter som man i svart hvitt ikke kan se at er visne, i tilleg til de vakre skyggene lyset lager på ansiktet. Grunnen til at jeg valgte å ta et så lite utsnitt var fordi at det var denne delen av bildet som var vakker, og som alene klarte lage en vakker motiv.
- Landskap -
Dette bildet tok jeg da jeg var i New York i februar i fjor, og jeg syntes det passer veldig godt inn i kategorien arkitektur som vi fikk denne gangen. Jeg liker det fordi det er veldig annerledes fra de andre bildene jeg har tatt både når det kommer til farger, og motiv. Normalt liker jeg ikke at mennesker ødelegger naturen på denne måten og det er derfor jeg ut av ironi har kalt det 'landskap'. Men som bilde har jeg ingen ting å si på det, jeg digger hvordan man blir slukt inn i evigheten av høye blokker og bilder plassert på en systematisk linje. Et bilde med tydeligere perspektiv skal man lete lenge etter. Og her hjelper også de sterke kontrastene jeg har redigert på for å få et bedre bilde. Av en eller annen grunn synes jeg det ser litt profesjonelt ut, kanskje fordi det er typisk slike bilder man ofte finner igjen i både blader og reklamer. Jeg tok også dette med en vennines speilreflekskamera, selv om jeg på den tiden ikke hadde noe erfaring om hvordan å bruke det. Det er tatt ut fra vinduet på en guide-buss.
Kategorien ser du i tittelen på bildet. Jeg liker det på tross av at det ikke inneholder like sterke kontraster og like mye spenning som de andre bildene i denne innleveringen. Det er noe særegent med nattens stillhet som er representert her likevel. Himmelen opptar 2/3 av bildet. Jeg får en følelse av en god-natt historie av å se på det. Jeg har ikke redigert mye på det, alt jeg har gjort er å forsterket månen litt for å prøve å gjøre den mer synlig, i tillegg til at jeg har prøvd å forbedre himmelens lys litt mer. Det kuleste med denne redigeringen synes jeg likevel er den flotte dokumentforfalskningen jeg har lært meg. Om du ser på det originale bildet ser du nemlig en lyktestolpe som står midt i bildet og bare ødelegger, den kunne jeg selvsagt ikke ha med. Da jeg tok dette bildet var det med bevisst tanke på kategorien striper. Jeg lå og slappet av i sofaen da jeg sputselig så at hele himmelen var full av striper i det solen var på vei ned, selvfølgelig sprang jeg ut med kompaktameraet mitt og knipset i vei.
- More than a thousan words -
Dette bildet ble jeg helt forelsket i da jeg begynte å redigere det. Jeg syntes det var så interessant. Jeg har vært frem og tilbake om hvilket utsnitt jeg skulle velge, og det var ikke før i siste liten jeg klarte å bestemme meg for at dette utsnittet var det riktige. Tidligere har jeg hatt med mer av jentas ansikt, noe som egentlig var fint, bortsett fra at det var så uskarpt. Jeg hadde på portrett-funksjonen på kameraet da jeg tok det, noe som gjorde at bare et av ansiktene kom i fokus. Grunnen til at jeg liker dette utsnittet er fordi at komposisjonen ble veldig spennende, med linjer som krysser. Øyet vandrer over bildet, siden det først er naturlig å se på menneskelyet, men da man oppdager at dette ikke er skarp vandrer øyet videre. Jeg synes uttrykket bare er helt nydelig hvor hunden og jentas ansikter hamonerer så godt, akuratt som om de forteller en historie. Jeg føler det er som et bilde av et tett vennskap, om venner som har trøstet hverandre gjennom tunge tider, og endt opp med verdens beste bånd. Sneen på hunden utgjør magi, og øyet er helt fantastisk. Det ser ut som et eventyr i seg selv. Kameraet jeg har brukt er et speilrefleks Canon som jeg fikk låne fra skolen for en dag, det er jeg utrolig takknemlig for. Så godt som hundeansiktet er fanget har alltid vært umulig for meg alle de gangene jeg har prøvd det med kompaktkameraet mitt. Trykker du på bildet vil du se hvor nyedelig bildet har fanget hundeansiktet. Kategori: portrett.
Jeg synes absolutt at jeg kan se en utvikling fra forrige innlevering ved å studere disse bildene. Jeg er fornøyd med resultatet og har lært meg at jeg skal låne speilreflekskamera mye mer, det er helt utrolig hvor mye man kan gjøre med slik en teknologi, selv om jeg synes kompaktkameraet mitt holder lenge det også, men bare til begrensede motiver.
- Iselin -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar